Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Prosjektets målsetning har vært å identifisere, kartlegge og bistå barnefamilier med lav inntekt som leier bolig og bor trangt. Prosjektet har i løpet av prosjektperioden hjulpet 33 familier med til sammen 88 barn. 76 prosent av familiene har flyttet inn i en bedre leilighet, og noen familier har fått startlån til å kjøpe seg leilighet. Prosjektet har vist at samarbeid og samhandling er nødvendig hvis kommunen skal lykkes med å forbedre de vanskeligstilte familienes bosituasjon.
Hvilke fysiske tiltak skal til for å skape velfungerende felleskapsarena i nabolag? Erfaringer fra pandemien gjør at det er mer aktuelt å tilrettelegge for bedre bokvalitet i nærmiljøet, spesielt med tanke på sosiale møteplasser. Velfungerende felleskapsarenaer i nabolag svarer på flere utfordringer. Møteplasser der det er lav terskel for å delta i sosiale aktiviteter kan motvirke ensomhet.
Håndboken dokumenterer erfaringer så langt i ByBo Ung-prosjektet, hvor målet er å etablere en samlokalisert bolig med base for unge vanskeligstilte. Huset skal være et hjem for unge, og en varig bolig med oppfølging for unge med rus- og psykiske lidelser. Innholdet i boken er tredelt og tar for seg metode for hvordan jobbe mer og for beboerne, etableringsplan og prosess for å anskaffe egnede hus. Håndboken er rettet mot ideelle organisasjoner som planlegger å etablere boligtiltak for unge vanskeligstilte.
Leie skal være et godt og trygt alternativ. Rapporten ser på tilvisingsmodellen og dens innvirkning på livskvaliteten til lavinntektsfamilier. Her sammenlignes tilvisingsmodellen Ringsaker benytter og tidligere studie av Eie først-modellen utført i Kongsvinger. I begge studiene uttrykker familiene økt livskvalitet, men familiene som leier har større utfordringer når det gjelder bostabilitet og tilhørighet. Rapporten viser at det ikke er disposisjonsformen som er vesentlig, men boligens beliggenhet og boligkvaliteter som forbindes med å eie som er avgjørende for familienes opplevelse av mestring, livskvalitet og tilhørighet.
Masteroppgaven ser på erfaringene som kommunalt ansatte har med å legge til rette for barn og unges medvirkning i områdesatsinger. Barn er en viktig målgruppe i områdesatsinger, og kvaliteten på nærmiljøet er viktig for hvordan barn kan leve livet sitt. Hvordan beskriver kommunalt ansatte at barn og unge har medvirket i konkrete prosjekter? Hva trengs for at medvirkningen skal lykkes, at barn og unge opplever at medvirkning har en synlig effekt? Og hvordan virker områdesatsinger på medvirkningsprosessene?
Prosjektet undersøker betydningen av selveid bolig for livskvalitet i lavinntektsfamilier. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et «Eie først/Barna først»-prosjekt i Kongsvinger, en innovativ modell for kjøp av bolig hvor vanskeligstilte familier får tilbud om startlån selv om de mangler betjeningsevne. Tanken er at boligen skal være grunnlaget og utgangspunktet for positiv utvikling i familiene og gi muligheter for utdanning og økt deltakelse i arbeidslivet.
Prosjektet er en videreføring av kunnskapsgrunnlaget i forprosjektet Boliger for alle. Det er utarbeidet i samarbeid mellom Bergen kommune og Høgskulen på Vestlandet. Tematikken er sosial bærekraft og fortetting med vekt på barnefamilier i Bergen. Hovedmål er å undersøke forholdet mellom fortetting og sosial bærekraft på den ene siden og kommunens handlingsrom i den sosiale boligpolitikken på den andre siden.
Hensikten med prosjektet var å hjelpe unge i alderen 17 til 25 år med behov oppfølging og etablering i private leieforhold. Gjennom å bruke tjenestedesign som metode, ble det testet tre hypoteser for å utvikle gode brukeropplevelser for ungdommene. Det ble kartlagt tre ulike brukerreiser etter behov for tjenester og fungering.
Er personer med utviklingshemming likestilte og inkluderte, og bor de i normaliserte boliger? Gjennom praktiske erfaringer og eksempler på prosesser og boligløsninger ser rapporten på hvilke muligheter utviklingshemmede har til å påvirke egen bosituasjon. Hvordan kan kommunene støtte og bidra i prosessen? Har beboerne reell medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon?
Hvilke føringer må kommunene forholde seg til ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og hvordan gjennomføres bosetting og boligsosialt arbeid i praksis? Hvordan lykkes de enslige mindreårige flyktningene i voksenlivet når de ikke lenger er underlagt kommunens omsorg og tjenester? Masteroppgaven ser på hvordan lovverk, statlige føringer og kommunenes lokale forutsetninger legger grunnlaget for hvordan gruppa integreres i det norske samfunnet.
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
Denne rapporten ser nærmere på hvordan det offentlige kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med særlige behov ute i kommunene. Dette gjelder flyktninger som bor lenge i asylmottak etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse og før de får tildelt en bosettingskommune. Med særlige behov menes flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker som utløser eller antas å utløse langvarige helse- og omsorgstiltak i bosettingskommunen.
Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.
I denne rapporten dokumenteres resultatene av en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som øker omfanget av startlån, bostøtte og grunnlån for å bedre boforholdene til vanskeligstilte barnefamilier.
Fra 2015 til 2017 har NTNU samfunnsforskning fulgt nettverket «Betre bu – og levekår for vanskelegstilte barnefamiliar» i Midt-Norge. Rapporten deler erfaringer fra tre kommunene, på hva de mener er viktig for å lykkes i arbeidet med vanskeligstilte barnefamilier.
Dette er rapporten fra prosjektet ”Gjennomstrømming vs bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger”.
Bakgrunnen for prosjektet er den sterke eierlinja i Norge, og hvordan unge mellom 20 og 35 år skal klare å komme seg inn på et boligmarked, der prisene har økt jevnt de siste 20 årene.
Rapportens overordnede problemstilling er: hvilke systemutfordringer og suksesskriterier kan utledes om etablering i egen bolig etter endt soning i fengsel eller institusjonsopphold i rusomsorg, psykisk helsevern eller barnevern?
Denne rapporten handler om barnefamilier som flytter ofte, om boforholdene deres og om årsakene til flyttingene. Det har også vært et mål å belyse hvordan både flyttinger spesielt og boforhold generelt påvirker barna.